Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Vi har kommet til årets siste episode av Genopodden. Rasmus og Oda har invitert inn administrerende direktør, Kristin Malonæs, og styreleder, Vegard Smenes, som tar oss med på et tilbakeblikk på året som har gått.

Vi ser tilbake på milepælene i 2024 – fra viktige investeringer som oksefjøset og digitale systemer, til hvordan Geno har forenklet prosesser med GS-systemet og forbedret produktkvalitet. Hvordan blir 2025? .Hva blir viktigst for Geno i 2025? Hvordan håndterer vi konkurransen både hjemme og ute? Hva er de største utfordringene vi står overfor, og hvordan møter vi dem? Vi snakker også om hvordan vi skal forbedre distribusjonen og hva vi gjør for å møte klimautfordringene – med fokus på metan og våre mål for indeksen. Vi er også innom prosessen rundt Tyr og Geno.
Genopodden er Genos egen podcast om ku og kalv, avl, fruktbarhet, genetikk og mye av det Geno SA driver med. Rasmus Lang Ree (redaktør i Buskap) og Oda Christensen (kommunikasjonssjef i Geno) er programledere. Ny episode publiseres hver måned, og er tilgjengelig både på Spotify, Itunes, soundcloud og Acast. Søk etter Genopodden på den appen du velger å bruke, eller hør på herfra direkte. Her finner du samtlige episoder av Genopodden
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.